Mellomtrinnet og ungdomstrinnet startet dagen en halv time før. Sånn får de yngste og de eldste elevene litt tid for seg selv i skolegården før dagen begynner. Alt er nøye timet.
Vi nærmer oss med ærefrykt. Dette er ikke hvilke som helst elever. Dette er fylkets flinkeste og helt på toppen i landssammenheng. De tre siste årene har elevene scoret blant de beste i landet under de nasjonale prøvene både i lesing, engelsk og matte.
Sett utenfra virker skolen helt ordinær. Som en skole fra 50-tallet, bygd to år seinere enn Breilia ungdomsskole i Hammerfest, med en arkitektur vi kjenner igjen straks vi trår innenfor. En stor luftig aula troner midt i, med rom opp til taket og med dører inn til klasserom langs de musteinskledde veggene. Langs rekkverket oppe henger et par elever og ser ned i den tomme aulaen. Før, vips, så er de også borte. Inne til time, formodentlig. Auladekket lyser grått og ganske nymalt. Vi har fått vite at barne- og ungdomstrinnet nylig er pusset opp og at ungdomstrinnet i den andre skolefløya nå står for tur. Kan lokalitetene ha noe med skolens gode resultater og gjøre?
Opp ei trapp og inn ei dør finner vi sjefen på skolen Roy A. Møller, rektor siden 1991.
– Kom inn, smiler han bak døra pyntet med et stort rødt hjerte med krone på og den sirlig håndskrevne beskjeden: «Ærlighet varer lengst».
Rektoren smeltet helt da Ulrikke Hoøy som nå går i 10. klasse, for tre år siden klistret kunstverket på døra hans.
– Elevene jobbet med ordtak og hengte sine håndlagde gullkorn rundt om på skolen. Jeg fikk denne, som bare er så meg.
I LØPET AV DE SISTE SEKS ÅRENE har antallet elever ved Havøysund skole sunket dramatisk fra 150 til 105. Et tall som vil holde seg stabilt de neste tre – fire årene før det igjen vil synke.
Årsaken er både fraflytting og demografisk, som lavt fødselstall. En glede i det hele, synes rektoren, er at han også får signaler fra tidligere elever som nå ønsker seg hjem igjen med sine egne barn og familie, blant annet fordi de opplevde skolen på hjemstedet, som et godt sted å lære.
«Havøysund skole er en plass for å lære, ikke bare for å være.» er skolens motto.
Men hvordan får de det til?
Rektoren drar på det.
Egentlig liker han ikke fokuset på de nasjonale prøvene. Med få elever i en klasse kan det lett virke stigmatiserende på de elevene som ikke er like sterke.
– Vi er forskjellige, og det skal vi være. Det vi jobber målrettet mot, er at alle våre elever skal få muligheten til å gjøre det beste ut ifra sine evner.
Vel og bra, men hvordan får de det til?
Han smiler og henter en brosjyre ut av hylla.
– Lesing, sier han og blar opp.
– Leseforståelse i alle fag.
Den glansa brosjyren er pyntet med kommunevåpnene til Måsøy, Loppa, Hasvik, Nordkapp, Kvalsund, Hammerfest og Alta. Innholdet handler om hva lærerne i de sju kommunene i et forpliktende samarbeid har bestemt seg for å satse på for sine elever.
– Leseforståelsen danner grunnlaget for all læring. Derfor har vi målrettet og intensivt over flere år jobbet med å innarbeide læringsstrategier hos elevene. Hvordan de på best mulig måte skal lese og forstå en tekst. Enten det er i matte, norsk eller andre fag. For å få det til, må vi ha dyktige og engasjerte lærere.
REKTOREN LENER SEG tilbake i stolen og smiler fornøyd.
– Det er nettopp det vi har vi her i Havøysund. Vi har en utrolig stabil og flott stab hvor alle er lærerutdannede og hvor vi jobber sammen mot et felles mål.
Han har stor tro på læringsmodellen.
– Det at skolen over flere år har ligget på topp i de nasjonale prøvene, kan tyde på at strategiene har noe for seg.
«Peh, peh»
Lærer Trond Rølsåsen peker på bokstaven P øverst på veggen mens elevene i 1. klasse lager lyden.
– Peh.
– I?dag skal vi male bokstaven P, sier læreren og gir elevene sine beskjed om å hente hver sitt malerskrin fra hylla.
– De får lære bokstavene med flere sanser. Vi maler, modellerer og snekrer. Vi kan skrive, synge og danse, sier han før han går rundt til alle elevene.
– Flott. Se der hvor fine farger alle p-ene dine har fått.
Elevene sitter helt stille, dypt konsentrert om oppgaven. Etter at de er ferdige legger de p-maleriene til tørk, før de får beskjed om å samles på benkene i kroken for å si pent takk for nå til journalisten som er på besøk.
En av dem rekker opp handa.
– Kan vi få vise dansen?
Rølsåsen smiler, skrur på musikken til «gangnam style» over klassens multimedieanlegg, og på et vips forvandles 1. klasseelevene til 1.-klasses artister som fyller samlekroken med rytmer og halsbrekkende stunt og dansemoves.
Lenger bort i gangen, bak døra i 4. klasse er det snart klart for mat. To av elevene har hentet gule appelsiner som lærer Ina Amundsen deler opp i båter. Snart skal hun lese høyt fra Roald dahls spennende eventyr «Mathilde». Hun har tatt bilder av sidene til den digitale tavla, så elevene selv kan følge med på teksten.
Elevene, som deltar på de nasjonale prøvene først til neste år, elsker å lese. På veggen limer elevene opp lapper med navn på hver bok de har lest. Lapper som enkelte plasser har vokst til tårn.
BARE SIDEN I HØST har Eirin Larsen (9) lest over 40 bøker. Selv om hun stiller seg på tær på stolen sin, når hun ikke opp til toppen av tårnet for å lime lappen med navnet på den siste boka hun har lest.
– Jeg tror nok du må lage deg et nytt tårn, smiler læreren Ina som er mektig stolt av klassen sin.
– Det finnes jo så mange spennende bøker og eventyr. Når jeg er ferdig med ett, vil jeg begynne med et nytt med det samme. Å lese ei bok er som å få være i andre verdener, sier 9-åringen før hun setter fingeren for munnen. Nå er det nemlig tid for å være stille så lærer Ina kan få lese høyt til maten.
Også i ungdomsskolefløya er det tid for mat. Her er det elevene selv som hver dag dekker på og steller i stand til langbord med fersk brød, sunt pålegg, oppskårne grønnsaker, melk og jus. Alt betalt av Måsøy kommune.
– Her er bare sunn mat, sier assistent Ingerd Olsen som hver dag sørger for ferskt varmt brød til lunsj.
– Vi startet for 10 år siden hvor målet var å sørge for at ungdommene våre får i seg sunn mat i skoletiden. Samtidig forhindrer vi at de spaserer til butikken for å bruke penger her i matfri.
Ordningen ble raskt en suksess og kommunen har siden spandert skolemat på alle sine ungdomsskoleelever gjennom hele ungdomsskolen.
Som skoleoppgave har elevene selv ansvaret for å dekke på og servere, samt å rydde og vaske etter lunsjen. I?tillegg får de ikke lov til å forlate skoleområdet i mattiden.
– Ei kjempefin ordning, synes Andrea Larsen (14) som sammen med to av sine klassekamerater har ansvaret for lunsjen denne mandagen.
– Jeg vet ikke om jeg ellers ville spist så ordentlig, men det gjør jeg altså nå, sier 14-åringen mens hun setter fram nyskåret ferskt brød.
Hva tror 14-åringen er årsaken til at elevene fra Havøysund gjør det så bra på de nasjonale prøvene. Kan det være matens skyld?
– Lærerne, svarer Andrea uten tenkepause.
– Vi har veldig gode lærere som makter å se alle elevene. Jeg får all den hjelp og oppfølging jeg trenger. Alle har elevsamtale med læreren en gang i uka hvor vi kan snakke om hva som helst. Det er som om de følger med på hvordan det går med alle oss hele tiden.
Fra kjøkkenet røper Ingerd at elevene er blitt ganske så bortskjemte når det gjelder brødet, som altså må være ferskt.
– Jeg prøvde å varme opp dagsgammelt brød til dem, men da rynket de på nesen «hva var dette for noe?».
Hun flirer. – Men det er kjempeflott å oppleve at de spiser så godt og spesielt at de oppskårne grønnsakene går unna.
En som forsyner seg godt av Ingerds gulrøtter er åttendeklasse-eleven Trym Jacobsen (13).
13-ÅRINGEN HAR ALLEREDE planene klare for hva han vil gjøre når han er ferdig på ungdomsskolen.
– Jeg skal studere for å bli ingeniør og vil jobbe innen olje. Jeg kunne tenke meg å bo i Lakselv. Det er et fredelig sted og jeg har mange gode venner der. Med målet for øyet bruker han mye tid på lekser.
– For den utdanningen og de jobbene jeg er ute etter er det spesielt viktig å være god i matte så jeg er heldig som bor i Havøysund hvor vi har lærere som er så gode til å lære fra seg.
Rundt et av bordene treffer vi også et guttegjeng fra 1. året på videregående skole. Vel ferdig med ungdomsskolen betaler de en tier hver for å få spise lunsj i kantina.
– Vi har spart mange penger på å ikke kjøpe bagetter i butikken til lunsj. Dette er mye bedre.
Guttene, som snart er klar for å flytte hjemmefra for å gå videre på skole, ser ikke bort ifra at de en gang etter endt utdanning vil flytte hjem igjen.
– Havøysund er et flott sted å bo. Her er lite mobbing på skolen og lite alkohol blant ungdommen. Selv om jeg gleder meg til å oppleve andre steder, vet jeg også hvor godt vi har det her, sier David Stabell Karthigesan (15).
Etter lunsj tar niendeklassingene Torstein Eliassen (14) og William Hansen (14) oppvasken.
– Det er helt greit at vi lærer oss å vaske og rydde. Ingerd er ganske nøye på det, og godtar ikke annet enn at vi vasker koppene for hand med såpe og vann, før vi setter de til steaming i maskinen, sier William.
Etter ungdomsskolen planlegger han å ta realfag før han vil inn på teknisk industriell produksjon. Deretter kjemi og prosess. Målet er oljeindustrien.
– Jeg drømmer om å få være med på å utvinne olje. Så da er det bare å stå på og få gode karakterer, sier 14-åringen.
Hvordan det er å være lærer for ungdommene?
– Fantastisk, sier en av skolens mange veteraner Evy Stabell.
– Som mor til fire, lærer man seg viktigheten av å se hver enkelt. Og med større fokus på lesning, som vi har jobbet med de siste årene, synes jeg vi er på rett spor. Dessuten trives vi på skolen.
Tilbake på rektorens kontor får jeg høre nok et motto for skolen:
«Elevene skal få utvikle røtter til å gro og vinger til å fly»
– Dette er viktig. Jeg forstår at ikke alle ungdommene våre kommer til å bli værende. Derfor må vi gi de sterke bærekraftige vinger. Men like viktig er det å la de utvikle røtter så de kan slå rot. For å klare det må vi se elevene. Om ikke vi klarer å se alle barna i løpet av en dag, har vi ikke gjort jobben vår.
Han vil likevel ikke at skolen skal framstilles som et glansbilde.
– Siden i høst har vi slitt med alvorlig sykdom blant flere av våre fast ansatte. Noe som preger oss på mange måter. Vi opplever også utfordringer som de gjør på andre skoler, som mobbing. Men det at vi er en liten skole med relativ stor lærertetthet gjør at vi lettere kommer problemene til livs. Jeg er stolt av skolen vår, av våre ansatte og ikke minst av elevene, sier rektoren bak døra med det store røde hjertet.