■ I Måsøy er bare 35 prosent
ansatt i offentlig sektor
■ I Vadsø er 61 prosent
offentlig ansatt
■ Av de fire store har Alta
den minste andelen offentlig ansatte
Bare hver tredje
arbeidsplass i Måsøy er offentlig. I den andre enden av skalaen finner vi
Vadsø.
av Vidar Kristensen, Altaposten
- Dette tallet er
positivt. Vår basis skal være privat næringsliv. Vi skal leve for å skape noe,
ikke leve for at andre skaper noe, kommenterer ordfører Ingalill Olsen i
Måsøy.
Tall fra Norut
NIBR Finnmark viser at hennes kommune bare hadde 223 ansatte i offentlig
virksomhet i 2004. Dette utgjør 35 prosent av det totale antallet
sysselsatte.
- Disse tallene er
et bilde på hvor sunn en kommune er, og hvor mange arbeidsplasser en kommune har
klart å skape. Etter at vi ble utsatt for et gigantisk røveri av offentlige
arbeidsplasser på 90-tallet, har vårt fokus vært private arbeidsplasser, samt å
sikre de offentlige arbeidsplassene som er igjen, sier Olsen.
Kamp mot
vindmøller
Måsøy er en kommune
uten statlig eller fylkeskommunal virksomhet utover tradisjonell tjenesteyting,
mens mange andre kommuner i Finnmark er lasset ned av ulike statlige og
fylkeskommunale institusjoner og administrasjoner.
- Hvorfor
tiltrekker ikke Måsøy seg offentlige arbeidsplasser?
- De
arbeidsplassene vi tidligere hadde i både Aetat, ligningsvesen og trygdevesen
ble sentralisert til Alta og Hammerfest på 90-tallet. Det var en kamp mot
vindmøller. Vi har aldri vært først i løypa for ny statlig virksomhet, ettersom
slike etableringer tildeles kommuner i krise. Vi har håndtert våre små kriser
selv uten mye støy, og har dermed ikke fått noe drahjelp i form av offentlige
arbeidsplasser, forklarer Olsen.
Mistet
mye
I den andre enden av
skalaen finner man - ikke uventet - Vadsø. Med tunge institusjoner som NRK,
fylkeskommunen, Fylkesmannen, Statskog og Statens vegvesen i front, er 61
prosent av det totale antallet sysselsatte i Vadsø ansatt i offentlig
sektor.
- Ring igjen om
fem-seks år, da er vi lavest i Finnmark, kontrer ordfører Hauk Johnsen når
Altaposten er på tråden.
- Med de
strukturendringene vi ser for fylkeskommunen og den regionaliseringen som er på
gang, så vil det forsvinne en god del offentlige arbeidsplasser fra Vadsø de
neste årene, spår Johnsen.
1.881 mennesker
var ansatt i offentlig sektor i Vadsø i 2004, mens 1.188 var ansatt i privat
sektor.
Men selv om Vadsø
troner ensom på toppen av statistikken, har byen blødd kraftig de siste 15
årene.
- Siden 1990 har vi mistet 270-350 offentlige
arbeidsplasser, noe ingen andre i Finnmark kan vise til. Men vi har klart å
omstille oss, fastslår Johnsen.
Fordelen med en høy andel offentlig ansatte, slik
Johnsen ser det, er at byen har svært mange kompetente personer. Ulempen er
selvfølgelig at sysselsettingen blir ensidig, og at kommunen dermed er sårbar
for endringer i offentlige strukturer.
Foran
Hammerfest
I vestfylket er det
bare Alta som er i nærheten av Måsøy i forhold til å ha et sterkt privat
næringsliv. Med 40 prosent ansatt i offentlig sektor og 60 prosent i privat
sektor, er Alta et godt stykke foran den andre store byen i vest, Hammerfest. I
Hammerfest jobber 47 prosent av de sysselsatte i offentlig sektor, og 53 prosent
i privat sektor.
Bryter man
prosentsatsene ned på rene tall, ser man at sykehuset har mye større betydning
sysselsettingsmessig for Hammerfest enn det høgskolen har for Alta: 756
mennesker var ansatt i statlig forvaltning i Hammerfest i 2004, mot «bare» 722 i
Alta.
Alta har på sin
side stor sysselsetting innenfor statlige foretak, som Statkraft, Statnett,
Telavie, Avinor og Mesta. Men totalt sett så har kommunen altså en klar overvekt
av private arbeidsplasser - et faktum som effektivt tar livet av myten om Alta
som et sted tuftet på offentlig engasjement.
FORSKJELLIGE VERDENER: Mens kollega Geir Ove Bakken har Sonni Olsen
(bak) og andre statlig ansatte på høgskolen som skattebetalere, må
Måsøy-ordfører Inga Lill Olsen stort sett klare seg uten skattekroner fra
statlige lønninger. (Arkivfoto)
VINDMØLLEKAMP: - Å sikre de statlige arbeidsplassene i Måsøy har vært
en kamp mot vindmøller, sier Inga Lill Olsen. Men den lokale Don Quijote har
også kjempet for vindmøller, som gigantene som er satt opp på Havøya.
(Arkivfoto)
Skriv ut