Ordførerens hjørne 12

Ordførerens hjørne 12. februar

Hvordan bli en slik attraktiv kommune, som alle snakker om? Vil vi være en slik kommune, en kommune som stikker seg frem i positive ordelag? Ja, det skulle forundre meg om noen svarer noe annet enn ja. Hvordan kan vi da sammen utvikle og sikre vår felles framtid? Vi kan alle ta et ansvar, tørre å stille spørsmål, fremme forslag til forbedringer, og klappe hverandre på skuldra og framsnakke oss selv når ting går bra. Husk at det å bry seg blir aldri feil.

Det er utrolig mye bra som skjer i kommunen, og vi må snakke om det. Med gode planer, og en skikkelig vilje for felles løsninger og utvikling, vil vi kunne bygge videre på en kommune som folk vil bo og leve i, trives i, og fortelle om.
Så godt som hver uke snakker jeg med folk som ønsker å flytte til kommunen, som sjekker mulighetene, om «rammene» for å bo her er til stede. Dette dreier seg om jobb, boplass, barnehage og skole, fritidstilbud osv. Jeg tror vi er inne i en trend hvor folk søker seg ut av byene, og det kan gjerne skyldes korona-tiden vi er inne i. Allikevel er dette noe vi må se nærmere på.
Små lokalsamfunn, mer natur, og mer fritid med familien virker forlokkende på mange – og jeg ønsker alle velkommen til oss.

TFFK – Planstrategi
Denne uka har jeg deltatt i et dialogmøte med Troms og Finnmark fylkeskommune, om regional planstrategi. Man har sett et vedvarende flyttemønster avhengig av sentralitet, og i distriktene har vi både lavere fødselstall og økende levealder.
Vi snakket om senterstruktur, hvor større og mindre byer blir regionale senter. Man peker også på kommunikasjonsmuligheter mellom distriktene og de regionale sentrene, noe som muliggjør større bo- og arbeidsregioner. Altså, etter min oppfatning, en sentralisering av offentlige og kompetansekrevende arbeidsplasser.
Så var vi inne på bolyst, livskvalitet og folkehelse – og da er vi inne på innledningen min.
Hvordan er det med kompetanse, verdiskaping og naturressurser hos oss? Jeg mener at vi ikke henger etter på noen måte, men vi må tørre å gripe mulighetene.
Jeg kjenner at jeg blir ekstra trigget til å stå på i kampen. Til å vise at det finnes mange muligheter i distriktene – og spesielt i Måsøy kommune. Vi vil nok bli utfordret på alle de negative trendene som dukker opp om distriktene, men er virkelig løsningen å tvinge kommunene til å samarbeide for å løse alle oppgavene?

Statsforvalterens vintermøte
Tirsdag og onsdag gjennomførte Statsforvalteren årets vintermøte, denne gange digitalt.
Hovedtemaene i møtet var «Gode oppvekstsvilkår og gode fremtidsutsikter» og «Sterkere, tryggere og mer bærekraftige kommuner».
Også her ble det snakket om demografiutfordringer og samarbeid mellom kommuner for å løse oppgaver. Det er tydelig at kommunene er påført oppgaver som man mener at man snart ikke klarer i de små kommunene, hvis man ikke snur seg rundt og finner gode løsninger for tjenester.
For meg som ordfører er det viktig at vi har de grunnleggende tjenestene tilgjengelig hos oss, og at de lovpålagte oppgavene ikke skaper problemer for oss. Jeg tror vi er kommet til et punkt som også vil tvinge regjeringen til å se at denne utviklingen med sentralisering ikke kan fortsette, men at man heller må se på måter, tiltak og metoder for å styrke kommunenes muligheter til å løse oppgavene.

Hvem og hva?
Vi er blitt advart mot eldrebølgen i flere år, og at den sikkert kommer til å snu opp ned på småkommunene.
Nei, jeg lar meg ikke skremme! Dette handler mer om hvordan vi møter utfordringer og muligheter.
Eldrebølgen har kanskje snudd opp ned på måten vi tenker på, men med gode planer og styring klarer vi utmerket å møte eldrebølgen. Folk blir eldre, men vi kan legge til rette for en god omsorg. Folk kan få bo hjemme så lenge som mulig, vi planlegger flere omsorgsboliger, velferdsteknologi, osv.
Hva med skole/barnehage? Der folk bor og jobber, må vi også ha både skole og barnehage.
Jeg har tenkt mye på kommuneøkonomi og samfunnsutvikling for Måsøy kommune, og jeg tenker det er på tide at vi tør å peke på hvem som er viktigst å satse på. Hvis de eldre har det godt og trygt, og får de tjenestene de har krav på – og kanskje litt til, så er det egentlig på tide at vi også snakker om de menneskene vi mangler i distriktene. At vi legger til rette for at de skal velge Måsøy kommune.
Unge arbeidstakere, de som er i etableringsfasen, de som får barn, de som deltar i frivillige organisasjoner, de som arrangerer aktiviteter, de som møtes over en kopp kaffe, de som tar seg en tur på restaurant og/eller konsert.
Alle tabeller og statistikker viser at vi mister innbyggere i aldersgruppen 20-34 år, og de etablerer seg i mer urbane områder av landet. Kan vi gjøre noe med dette?
I mitt hode er dette den absolutt viktigste aldergruppen for distriktskommunen Måsøy – og her bør vi være best på tilrettelegging.  Unge voksne og småbarnsfamilier. Smak på det!
Denne aldersgruppen er stort sett ferdig med sin utdannelse, har gjerne funnet seg en partner, kanskje venter man barn – eller planlegger familie. Hva behøver man da?
Jeg leste om en plass som virkelig satte fokus på dette med stedsutvikling, som hadde en egen frivillig, tverrpolitisk «regjering», hvor målet var å bygge et positivt samfunn. Jeg tenker at hvis vi i Måsøy samler noen frivillige i aldersgruppen 20-34 år, som kan ha denne regjeringsrollen – og spille på lag med politikerne, så ville dette blitt en veldig fin arena for medvirkning.
Vi kunne hatt, og tygg litt på det; en slags «Bolyst-regjering» med kulturminister, nytenkingsminister, distriktsminister, skole- og oppvekstminister, næringsminister, inkluderingsminister og selvsagt en PR-minister/sekretær.
Jeg ser for meg at denne «regjeringen» jobbet med innbyggere, venner og kjente i aldersgruppen – og spiller inn forslag til politikerne om deres behov, ønsker, og ideer til utvikling. Vil du være et regjeringsmedlem? Send en mail til ordforer@masoy.kommune.no så kan vi sammen finne ut hva som skal til for at akkurat din aldersgruppe (20-34 år) skal finne Måsøy kommune attraktiv.

Covid-19
Nok om distrikt og utvikling for denne gang. Uansett kommer vi ikke utenom Covid-19.
Det er store forskjeller på smitte i landet, og hos oss lever vi nesten som normalt – eller så normalt vi kan i disse tider. Beboere på sykehjemmet er ferdig vaksinert, og da blir det enklere å ta imot besøk av sine nærmeste.
Lørdag åpnet Klubb1, etter en tid med oppussing av lokalene. I beredskapsledelsen åpent vi denne uka opp for at man kan ha tilnærmet normal aktivitet på klubben, forutsatt at man holder åpent på forskjellige tider for de samme kohortene som barn og ungdom er fordelt i på skolen. Også «branntrimmen» og håndarbeidsklubben er åpnet i skolens lokaler, og forutsetter selvsagt at smittevernregler blir fulgt, og at lokalene er vasket for eleven kommer på skolen.

Måsøy Næring og Havn KF
Onsdag ettermiddag var jeg i styremøte hos Måsøy Næring og Havn KF, hvor mange saker ble diskutert og behandlet. Foretaket har som kjent ansvaret for havnetjenester, samt at det er kommunens «næringsavdeling».
Hallvika industriområde jobbes det med hele tiden, og det skal være befaring på området for å avklare en del spørsmål i forbindelse med regulering og bruk.
Prosjektet med ny redningsskøytekai skal ut på anbud. Man skal i gang med kartlegging og avklaring i forhold til forvaltning av kommunale eiendommer ved sjøen, og man ser på avklaringer og planer for havnebygget, som sårt trenger vedlikehold.

Kommunestyremøte
Torsdag var det kommunestyre, og vi behandlet 11 saker og 3 interpellasjoner. Møtet startet med en informasjon fra kommunedirektøren om den dimensjoneringsprosessen vi er i gang med i kommunen. Nå jobbes det på alle kanter for å få kontroll på driftsøkonomien, slik at vi kan yte gode tjenester for innbyggerne på alle områder. Dette er en omfattende prosess som inkluderer både folkevalgte, ledere og tillitsvalgte i organisasjonen.

Interpellasjonene stilte spørsmål om lokale til veterinær, koronamidler og kompensasjoner vi har fått fra regjeringen, samt kommunestyrets utdanningsstipend, og intensjonen/virkningen av stipendet. Den siste interpellasjonen endte opp med et forslag fra ordfører om å stanse utdanningsstipendet umiddelbart, og om å be administrasjonen om å se på både søke- og tildelingskriteriene, slik at vi er klare med «det nye» stipendet fra høsten igjen. Dette forslaget ble enstemmig vedtatt.

På sakslista hadde vi blant annet retningslinjer for korona-midler til næringsaktører, økonomiplan for Måsøy Næring og Havn KF, flaggreglement for Måsøy kommune, og den mest omfattende saken; kommuneplanens samfunnsdel 2021 – 2032.
Denne saken har vært debattert i formannskapet tidligere, og i dagene frem mot kommunestyret i form av leserinnlegg i avisa og på sosiale media.
Det er ikke tvil om at det er spørsmålet om vindkraft i kommunen som debatten dreier seg om. Andre tema i samfunnsdelen behøvde ikke så mye plass, så der tror jeg vi er enige om det meste.
Vi tåler vel alle en støyt, når den er rettferdig – og jeg vil takke for engasjementet i kommunestyremøtet.

Det er viktig å merke seg at kommunestyret hverken har sagt ja til mere vindkraft, eller sagt noe om eventuell plassering av dette. Vi har sagt at vi vil se på mulighetene, og det er absolutt ikke sikkert det er mulig i vår kommune. Nasjonal turistveg, reindrift, friluftsområder, bolig- og hytteområder, osv. må hensyntas i slike prosesser – og det skal vi.
Senterpartiet fremmet, på samme måte som i formannskapet, at vi skulle si nei til mere vindkraft i Måsøy kommune, men flertallet ville ikke «lukke» den muligheten. Også Senterpartiet var her splittet. Jeg hadde håpet at vi kunne få et samlet kommunestyre bak kommuneplanens samfunnsdel, som vi har jobbet med siden mars 2020, da vi startet dette med et politisk verksted. Nå ble det slik at nesten hele SP-gruppa + Rødt stemte mot dokumentet som helhet, med bakgrunn i at vi ikke ville utelate vindkraft i dokumentet – og det får vi akseptere. Nå er kommuneplanens samfunnsdel vedtatt, og vi politikere kan endelig sette i gang jobben med å levere på «bestillingen» som denne gir oss. Som ordfører er det min plikt og glede å jobbe for kommunestyrets flertallsvedtak.

Da jeg satte meg ned hjemme etter møtet var jeg fornøyd med at vi på en forholdsvis respektfull måte kunne diskutere denne saken, med noenlunde god takhøyde.
Jeg har som mål å være en åpen, rettferdig og ærlig ordfører, og vil derfor i dag være både åpen og ærlig på at jeg som person er blitt påvirket av alt kjøret som har vært i tiden før kommunestyremøtet – spesielt gjelder det jeg oppfatter som mistenkelighet, urettferdighet og påstander, som har truffet meg personlig.
Dette kom nok dessverre også til syne i både debatten og møteledelsen, og det må jeg bare beklage.

«Man har et standpunkt til man tar et nytt.»
Jens Otto Krag

God helg
Bernth R. Sjursen

Skjema