En kan trygt stille seg spørsmålet om Kamtsjatkakrabben er en ressurs eller en fare for mangfoldet i fjordene våre.

Når så mange krabber presser seg inn i teinene på jakt etter mat, må det være store forekomster av dem. Det så ut for å være ett og samme årskullet – og krabbene lå på det jevne mellom ett og to kilo i vekt. Om 3 – 4 år vil de være 4 – 5 kilo som er den likeste størrelsen til mat.

Krabben ble hentet av russerne fra det nordlige Stillehavet (rundt Kamtsjatka-halvøya) - der den har sitt naturlige tilholdssted – og satt ut i havet rundt Kola-halvøya godt ut på 60-tallet. Krabben fant seg godt til rette her, og har siden spredt seg enormt både vestover og nordover.

Vest av Nordkapp er det fritt fiske (desimeringsfiske) – men det ser ikke ut for at det er mulig å fiske ned bestanden. Og så kan man fundere på om dette økologiske eksperimentet er til velsignelse eller til besvær for mangfoldet i fjordene våre. Havforskerne er usikre på konsekvensene av denne importerte saken - ikke minst i forhold til eksistensgrunnlaget for andre arter i fjordene og ikke minst for fiskebestanden når rogn går til krabbeføde i stedet for regenerering.

Men at krabben er en delikatesse, er det ingen tvil om. På smak er den lik den norske hummeren – og denne nydelige sommerhelga fikk hyttefolket og gjester i Ryggefjorden en skikkelig kulinarisk opplevelse for livet.