År om annet formerer den lille gnageren seg enormt – og fjell og daler fylles med lemen. Da kaller vi det lemenår. Man vet ikke med sikkerhet hvorfor, men det har trolig med klimatiske betingelser ute i naturen å gjøre. Og når det blir så mange, kan lemenflokken legge ut på en lang marsj. Av og til går ferden utfor stup og ut i fjellvann – og de dør i mengdevis. Det hersker en myte om disse selvmordsmarsjene – men zoologer mener i dag at lemen ikke har større hang til selvmord enn andre dyr. Det er bare det at det blir så mange av dem at ofte ender marsjen i forferdelse. Etter å ha studert den lille, iltre skapningen en tid, trekker vi oss tilbake – og hissigproppen snur seg og forsvinner i den røde blåbærlyngen. På stien opp gjennom hele Lillefjord-dalen finner vi massevis ev ”lemen-lik” – slik det pleier å være i lemenår – til stor glede for røyskatt, fjellrev, snøugle og andre ”jegere” i fjellet. Det er visstnok 29 år siden vi hadde lemenår sist her i Finnmark. Tekst/foto: John Strand