2022

Ordførerens hjørne 18.02

Etter flere mørke år begynner det å lysne i Måsøy.

Dette var overskriften i kommuneportrettet i Kommunal Rapport som kom ut i går, og det gleder meg virkelig at vi stadig dukker opp i positive ordelag i media.

Tilbake til hverdagen
Når vi sist lørdag fikk beskjed om at man slipper opp alle lovpålagte smitteverntiltak, og går over til anbefalinger om at vi kun må holde oss hjemme ved sykdom, så var det nok med blandede følelser. Noen er fortsatt bekymret for smitte, og er veldig forsiktig. Andre igjen kastet seg ut i dansen og koste seg på utesteder i landet. Endelig kan vi møtes uten antallsbegrensninger, kultur- og serveringsbransjen kan åpne opp for fullt, og personlig gleder jeg meg til å reise og møte folk i møter – og kanskje en god konsert utover våren.

Kommuneportrettet
Innledningen til artikkelen i Kommunal Rapport fortsetter med at: «I de siste årene har Måsøy hatt lite å juble for i Kommunebarometeret. Fjorårets resultat var et kraftig LYSGLIMT».

I kommunebarometeret tar man for seg temaer som pleie og omsorg, skole, barnehage, åpenhet, økonomi, næringsliv, og ikke minst framtida og forventet folketallsutvikling.
For de neste 20 årene forventer man en befolkningsvekst på 8,75 %.
I Framtidsbarometeret for 2020 ble vi nummer 23 av 356 kommune, mens vi gjorde det best i sektoren for økonomi – der vi landet på 7. plass.
I sektoren for folketall ble vi nummer 55, mens vi for sysselsetting rangeres som 233.
Dette betyr i klartekst at næringsutvikling og arbeidsplasser er viktig, og som jeg har sagt det ved flere anledninger; «alt starter med næringsutvikling».

Det vi fortsatt må ha sterkt fokus på er økonomi: Vi har for dyr drift, men har godt med penger på bok. Når man lander på et korrigert netto driftsresultat på – 1,9 % er dette et tydelig tegn på at vi må fortsette jobben med få kontroll på drifta.
I 2020 hadde vi et disposisjonsfond på 26,7 % av brutto inntekter, noe som i fjor var økt til 30,2 %.
Kommune-Norges gjennomsnitt på fri kapital er 12 %. Dette viser at vi har en god buffer, men vi ønsker selvsagt ikke å bruke sparepenger til drift eller å dekke opp underskudd i drifta.
Oppsummert vil jeg si at vi er på riktig vei, men vi har fortsatt en jobb å gjøre før vi kan senke skuldrene litt.

Næringsutvikling og arbeidsplasser vil være viktig, og en prognose som sier økende befolkningstall gjør at vi også må ha fokus på boliger, og en systematisk satsing på barn og unge. Det skal være godt og trygt å bo i Måsøy kommune. Jeg er stolt av innbyggerne, de ansatte som står på hver dag, og politikerne som tar de gode valgene for at vi hele tiden skal utvikle oss videre.

Gode systemer og åpenhet
Administrasjonen og politikere har i løpet av de siste dagene fått en innføring i det nye saksbehandlings- og møtesystemet vårt. Vi har i en periode vært gjennom en stor modernisering av våre digitale systemer, noe som vil gjøre hverdagen mer smidig og effektiv.

Saksbehandlingssystemet gjør arbeidet mer oversiktlig og åpent for samhandling mellom personer, og møtesystemet gjør at vi slipper å kopiere hauger med dokumenter til alle politiske møter. Nå må hver politikere logge seg inn i det digitale møteverktøyet, og der vil man finne alt man behøver av saksdokumenter.

Også for innbyggerne blir det enklere å følge med, da du vil finne både møteplan, saksdokumenter og postlister mer oversiktlig på hjemmesiden. Saksdokumentene finner du ved å trykke på møtedatoen for det aktuelle utvalget i møtekalenderen.

Måsøy Næring og Havn KF inn i fremtiden
Denne uka har jeg deltatt i budsjettbehandlingen hos Måsøy Næring og Havn KF, og senere i uka hadde vi et strategimøte med den nye styrelederen, Sigurd Larsen.
I dette møte deltok daglig leder i foretaket, kommunedirektøren og undertegnede. Dette ble et fint møte hvor vi snakket litt om forventninger til foretaket, hva vi så for oss av næringsutvikling i fremtiden, arbeidskraft, boligsituasjonen, det grønne skiftet, naturgitte ressurser, osv.
Vi fikk virkelig kastet ut ideer og tanker til hverandre om utfordringer og muligheter i Måsøy kommune. Noe kan man gjennomføre fort, mens noe må utredes og vurderes – mens noe igjen er så langt unna at det i dag bare er en tanke.

Barnehagen på Gunnarnes
Jeg har endelig mottatt rapportene etter tilsyn som både brann og helse har hatt i forbindelse med åpning og stenging av barnehagen på Gunnarnes. Jeg skal være den første til å beklage at dette har tatt veldig lang tid, men rapporten er for meg dessverre også noe nedslående.

For det første er det helt spesielle regler som gjelder for drift av barnehage, og jeg forstår at enkelte argumenterer med kreative løsninger i sosiale media. Allikevel ber jeg om at kommunes ansatte blir tatt seriøst når man virkelig forsøker å finne løsning på denne utfordringen. Lovverket er ufravikelig på krav som gjelder skole og barnehage.

For det første er det barnas sikkerhet som settes høyest, og da de minste barna i dette tilfellet. Derfor kan man ikke sammenlikne barnehage med skole, der barna gjerne er mer selvstendige.
For meg er det betryggende at administrasjonen virkelig tar tak i dette, selv om jeg ikke tror at dette er noe som kan fikses så raskt som jeg ønsker.

I dokumentene står det at byggeåret er 1954, og at bygningsmassen ble oppgradert i 1980. Det er lenge siden! I et forsøk på å få på plass et barnehagetilbud gjorde man ei oppgradering av lokalene til barnehagen i fjor sommer.
Dette hjelper lite når krav til brannsikkerhet, gjerder, uteområder, førstehjelpsutstyr, sikkerhet ved lekeplassutstyr, tilgjengelighet for funksjonshemmede, krav til ventilasjon, støy, vann, belysning, etc kommer frem som avvik i rapportene. Her må det nok gjennomføres større utbedringer, og jeg har nå bedt om en antydning av tidshorisont – og om det i det hele tatt er hensikt å bruke mye penger på det gamle bygget.

Administrasjonen er også bedt om å utrede et oppvekstsenter på Gunnarnes, noe de nå er i gang med. Et sak om en løsning med oppvekstsenter vil komme til behandling hos politikere så snart utredningen er ferdig. Her må vi nok ha flere tanker i hodet samtidig.

Hva kan vi gjøre for deg, og hva kan du gjøre for kommunen?
Bak tastaturet sitter kritiske røster, som kaster ut meninger og frustrasjoner om hint og annet som skjer og ikke skjer i kommunen. Disse røstene kan være både krasse og syrlige i kommentarfeltene.
Menneskene bak kommentarene er allikevel så få at jeg kunne nevnt de ved navn, men da blir jo det meste av spenningen og nysgjerrigheten hos leserne – og kanskje kosen hos de bak tastaturet borte.

Husk at også barn kan lese, eller som vi sier; «små gryter har også ører».
Kommentarene treffer gjerne en mamma eller pappa som jobber i kommunen, eller som har sagt seg villig til å delta som folkevalgt i styrer og råd.
Dette kan være de menneskene som brøyter veiene, lærer opp barna, sørger for at de eldre får stell og medisiner, at du har vann i kranen og kan skylle ned i toalettet uten bekymring.

Politikere er også vanlige, folkevalgte mennesker som må prioritere økonomien og ta vanskelige beslutninger på vegne av kommunens innbyggere – og dermed gjøre både populære og upopulære politiske vedtak.  Da må vi også godta konstruktiv kritikk, men alle har også et ansvar for å respektere og omtale hverandre som mennesker.

Et godt tips for å få svar på spørsmål, eller komme med gode ideer, er å sende en e-post til postmottak@masoy.kommune.no Da blir henvendelsen din registrert, den blir videresendt til riktig saksbehandler, og det er i tillegg større sannsynlighet for at det blir gjort noe med saken.
Sist, men ikke minst; det er et krav i offentlig forvaltning at du skal få svar på din henvendelse.


                                                                                                      «Man kan også rope så høyt at man taler for døve ører.»
                                                                                                                                       Otto Ludwig
God helg
Bernth R. Sjursen

Skjema