Det er ikke tvil om at vi har behov for å snakke sammen om arealbruk i Finnmark, og det ser ut for at ting nå løsner. Ordførerne som har satt dette med arealer på dagsorden har virkelig fått «passet påskrevet», og vi ser at dette temaet er både sårt og vanskelig å snakke om. Debatten stormer i sosiale media, og vi blir kalt for både det ene og det andre, og truet med å henges ut. På den annen side er vi også blitt takket for å ha løftet frem dette temaet. Det er mange nå som ønsker å lytte til vårt budskap, og Vest-Finnmark Rådet blir invitert til dialog hos flere parter.
Både Sametinget, reinbeitedistrikt, fylkeskommunen og kommunal- og forvaltningskomiteen har denne uka nevnt både møter, dialog og innlegg fra oss.
Ellers har uka, nær sagt, som vanlig vært full av både store og små oppgaver, hyggelige meldinger, og noen utfordringer som vi må løse.
Krigen i Ukraina ligger som et mørkt og trist teppe over oss i kommunene, og vi får stadig oppdateringer gjennom media, regjeringen og fra Statsforvalteren. Dette er en tragisk sak som vi må ta del i, med all vår påvirkningskraft og medmenneskelighet.

Mandagsmøte
I mandagsmøtet med kommunedirektøren og varaordføreren gjennomgikk vi en lang rekke saker som ligger til behandling i administrasjonen. Utskifting av saksbehandlere, helt ny ledergruppe, og dermed en opphopning av saker gjør at ting tar ekstra lang tid før politikerne får sakene til behandling. Fra politisk hold har vi bedt kommunedirektøren om å iverksette tiltak for å få unna saker som vi har gjort vedtak på. Vi har mange utfordringer som vi må få ryddet vekk, men må selvsagt også jobbe systematisk fremover.
Så er det overraskelsene som dukker opp; og det siste nå er en vann-/muggskade i bassenglokalene, som også har spredd seg til gulvet i samfunnshuset. Høy temperatur, damp og dårlig ventilasjon har gjort at vi nå – for n´te gang måtte stenge bassenget. Nå må man ha en gjennomgang av skadeomfang og utbedringsmuligheter, og jeg er dessverre redd for at det tar tid før bassenget er åpent for bruk igjen. Vit at jeg kjenner på en irritasjon og en frustrasjon for at jeg igjen må komme med en flau beklagelse om at bassenget er stengt.
Politisk har vi i løpet av uka fulgt dette tett, og har bedt om en skikkelig gjennomgang av hele situasjonen, alt fra tilsyn, tiltak og status for bygget. Dette møtet skal vi ha torsdag til uka.

Forurenset sjøbunn – et lokalt eller nasjonalt problem?
Denne uka har jeg fått med meg et webinar, med denne tittelen, hvor det ble informert om oppryddingsprosjekt som er planlagt og som er i gang. Arbeidet med kartlegging og oppfølging av forurensede sedimenter har lang historikk i Norge. Den oppmerksomhet og prioritet som miljømyndighetene har gitt denne utfordringen har medført at Norge er i front både på forskning og forvaltning av områder med forurensede sedimenter.
Miljødirektoratet har ønsket en gjennomgang av eksisterende, nyere data om forurensningssituasjonen langs kysten for å få en oppdatert oversikt over områder med forurenset sjøbunn og kunnskapsgrunnlaget for disse områdene. Formålet med prosjektet har vært å utarbeide en rangert liste over de havne- og kystområdene i Norge der forurenset sjøbunn i dag utgjør størst risiko for helse og miljø, for på den måten kunne sette inn målrettede, statlige tiltak. Det er i denne runden plukket ut og prioritert 17 områder i landet, hvor man blant annet i Hammerfest er godt i gang med oppryddingen. Havøysund havn er ryddet tidligere, og er derfor ikke med i denne prioriteringen.

Test-landing – SAR Queen
Med skikkelig trykk og ramlende lyd kom det nye redningshelikopteret på besøk til Havøysund tirsdag formiddag. I forbindelse med arealplanleggingen i Havøysund, ser man på nye områder for landingsplass for helikopteret. Det nye helikopteret har en sikkerhetssone på rundt 100 meter, og som kjent fra media har man hatt store utfordringer med dette helikopteret under landing på grunn av lufttrykk og sikkerhetsavstand. Vi ser på flere mulige områder, men har ikke konkludert på hvor det er best å tilrettelegge for en god og fremtidig landingsplass.

Arealplanlegging
Denne uka har vi hatt et møte i forbindelse med arbeidet som pågår med revidering av arealplanen. Det er mange ting som skal tas hensyn til, og det er et spennende arbeid som pågår når man nå ser på arealer i fremtidens kommune. Til møtet denne gangen var det tanker om boligområder, masseuttak, aquakultur og motorcrossbane som var på agendaen. Det er et omfattende arbeid man skal igjennom, men det er viktig å få alt tenkelig og utenkelig opp til vurdering underveis.

I går var det også et informasjonsmøte om planlegging og regulering for den nye redningsskøytekaia, hvor man ser på plassering av flytebrygge og et bygg på land.

TFKK – Samekonferansen 2022
Torsdag morgen holdt jeg et innlegg, på vegne av Vest-Finnmark Rådet, for Samekonferansen 2022.
Konferansen ble arrangert i Tromsø av Troms og Finnmark Fylkeskommune, og hadde et overhengende tema: «Samarbeidsavtalen mellom Troms og Finnmark fylkeskommune og Sametinget». Mitt innlegg tok utgangspunkt i uttalelsen «Det må være rom for alle i Finnmark». Arrangøren hadde brukt tittelen «Det grønne skiftet eller grønn kolonisering?». Jeg brukte lang tid med meg selv for å finne ut av intensjonen for denne tittelen. Når Anders JH Eira fra Protect Sápmi holdt det andre innlegget i denne bolken, ble det klart for meg hvordan forskjellige interesser kan sperre for dialog. Her snakket man om å fortrenge folk og reindriftsnæringen, og dro frem lover og regler for arealbruk og rettigheter. Mitt utgangspunkt var, som tidligere nevnt, at vi må snakke sammen, og i debatten etter innleggene ble vi også invitert til dette. Jeg har en optimistisk tro på at vi alle vil snakke sammen på en skikkelig måte fremover. Det må være rom for alle i Finnmark.

For Vest-Finnmark Rådet i NRK Sápmi
Uka var knapt i gang da det ble et Teams-intervju med NRK Sápmi. Teamet for intervjuet skulle ha en vinkling på hvorfor Kautokeino og Karasjok ikke er medlemmer av Vest-Finnmark Rådet.
Etter en informasjon om dette, synes jeg intervjuet mer og mer tok en vending i retning av at vi liksom skulle være imot reindrift, og spørsmål om hvordan forskjellige vedtak i rådet ville blitt hvis disse kommunene var medlemmer. Vest-Finnmark Rådet er ikke et konsensusorgan, men kommunenes representanter stemmer selvstendig for og imot saker i rådet. Sånn sett ville saker om f.eks arealer antakelig ikke fått enstemmige vedtak. Tidligere besto Ávjovárri urfolksregion av Karasjok, Kautokeino og Porsanger kommuner. Porsanger gikk ut av dette, og ble medlem av det som da het Vest-Finnmark regionråd. Meg bekjent så har Karasjok aldri søkt om å bli medlem av Vest-Finnmark Rådet, mens Kautokeino har sondert mulighetene uten at Vest-Finnmark Rådet har funnet det riktig å innlemme denne kommunen i rådet sammen med kystkommunene.

Senere i uka var NRK Sápmi på tråden igjen, og ønsket et intervju etter innlegget mitt på Samekonferansen. Nok en gang måtte jeg stå skolerett for å forklare hensikten med vår uttalelse, og nok en gang klarte man å dreie saken til en sak om reindrift – ikke om at vi ønsker dialog om arealer. Når nettsaken fikk overskriften «Anne Louise (33) føler seg uønsket i sin andre hjemkommune», så mener jeg at media bidrar til både ensidig vinkling, og til en debatt som handler om reindrifta – ikke om vårt ønske om dialog med de store organisasjonene og forvaltningen.

I intervjuet var jeg ydmyk og forklarte at jeg har mye å lære av reindrifta, men allikevel ble saken slik at det absolutt ikke er morsomt å lese kommentarene på nett. Ja, det er nesten skremmende å være politiker når debatten blir av en slik karakter at man blir stemplet som fiende av reindrifta.
Det gjør ikke kommentarene mindre skremmende når man ser at også noen av våre egne lokale folkevalgte bidrar til dette. Det er lov å være uenig, men ikke heng meg ut på feile premisser.
Jeg vil derfor gjøre det klart at jeg ønsker reindrifta, både dyrene og reindriftsutøverne, velkommen til kysten når våren kommer.

Ja til demokrati. Nei til krig og invasjon av Ukraina
Dette er overskriften til et opprop som i disse dager går ut fra landets ordførere.
«Alle norske kommuner er bygd på demokrati der overganger mellom partier går fredelig for seg. Selv om vi kan være uenig politisk vil vi heine om og verne om demokratiet med frie valg der velgerne bestemmer hvem som styrer den enkelte kommune.
Derfor ber vi Putin trekker seg ut av Ukraina nå, der det er en demokratisk valgt president.
Vi ser i forskjellige medier at mange flykter fra krigen i Ukraina. Kommunene er beredt på å ta på seg ansvar for å bosette Ukrainere hvis norske myndigheter ønsker det.»
Formannskapet har situasjonen i Ukraina på sakskartet 8. mars.

Møte med Utenriksdepartementet
I går fikk vi i et møte veldig god informasjon fra Nordområdeseksjonen i Utenriksdepartementet, om situasjonen i forhold til Russland.
Det er en spent situasjon, og mange kjenner på en engstelse og frykt. Det er ikke tvil om at den situasjonen vi har nå, har vi ikke sett maken til siden 2. verdenskrig. Det er ei stor humanitær krise i Ukraina, med store konsekvenser som følge av en utstrakt urban krigføring. Over 1 million mennesker har flyktet fra landet, de fleste over grensa til Polen.
Hele vårt sikkerhetspolitiske rammeverk er endret, og situasjonen er uoversiktlig.
Europa har iverksatt flere store sanksjoner, noe som også får konsekvenser for Norge i form av vanskeligheter for næringslivet og kontakt over grensa mellom oss og Russland. Det aller meste av samarbeid over grensa med Russland stilles i ro. Unntatt er søk, redning og sikkerhet.
Det er viktig å tenke på at dette er tiltak mot Putin, ikke mot det uskyldige russiske folk. Allikevel må folk til folk-samarbeid stilles i ro. Sanksjonene gir også utfordringer når det gjelder reiser og finansielle tjenester. Også Sametinget, som har folk i 4 land, får utfordringer med samhandling.

“I don’t want my portraits to hang in your offices,
because the president is not an icon or an idol.
Hang pictures of your children there, and
look them in the eyes before every decision”
President Volodomyr Zelensky

God helg
Bernth R. Sjursen