Havøysund[1]

Måsøy kommune - Utfordringer for fremtiden

Nyttår er tiden for refleksjon – både med henblikk på de erfaringene vi har gjort oss i 2021 og å rette blikket fremover mot de utfordringene vi står overfor i 2022. Min refleksjon som nyansatt kommunedirektør vil være et fokus på hvordan vi skal bygge en kommune for fremtiden, og hvilke utfordringer Måsøy kommune står overfor i 2022. 

Jeg håper alle har hatt en fredfull og koselig jule- og nyttårsfeiring, der man har fått anledning til å nyte nærhet og gode opplevelser med sine nærmeste. Året 2021 har vært et krevende år både for innbyggere og ansatte i Måsøy kommune, og det er derfor på sin plass og takke for innsatsen. Det blir nå viktig å benytte oss av de erfaringene og det arbeidet som har vært nedlagt i 2021 – for å møte de utfordringene vi står overfor i 2022. Vi skal ta med oss arbeidsinnsatsen, evnen og viljen til omstilling og den offensive holdningen som preger Måsøy-samfunnet inn i arbeidet med å bygge en kommune for fremtiden.

I denne situasjonen ønsker jeg å rette en stor takk til kommunens ansatte som har tatt ansvaret for å opprettholde driften i en vanskelig hverdag preget av raske endringer og omstillinger. En spesiell takk til helsepersonalet som har gjort en fenomenal jobb med forebygging, smittesporing og testing – for å hindre smittespredning. En spesiell takk også til de barnehageansatte som har stått på for å holde barnehagetilbudet opp – slik at innbyggerne i kommunen har kunnet gå på jobb og slik bidratt til å holde i gang en rekke samfunnskritiske funksjoner. Betydningen av å ha et godt barnehagetilbud har blitt synliggjort under pandemien. Uten barnehagene er det mye i samfunnet som stopper opp.

Måsøy kommune skal være en kommune der det er godt å leve. Dette krever at vi samarbeider og at vi bryr oss om hverandre og er opptatt av hverandre som arbeidskollegaer, naboer, samarbeids-partnere og innbyggere. 

I tillegg må det skapes vekst og utvikling. Det må skapes nye arbeidsplasser gjennom etablering av nye bedrifter i kommunen – slik at kommunen kommer seg på offensiven og det skapes ytterligere positive ringvirkninger av næringsetableringene. Etableringen av de nye arbeidsplassene må være basert på en bærekraftig utvikling. Det blir kommunens oppgave å legge til rette for denne utviklingen. 

Mitt førsteinntrykk av Måsøy kommune, etter en kort periode i stillingen som kommunedirektør, er at dette er en kommune som har utfordringer – men at det er startet opp et solid stykke arbeid for å få til en positiv vekst og utvikling. I tillegg oppfatter jeg at innbyggerne i kommunen bryr seg om kommunen sin – man omtaler den i rosende ordelag og man ønsker å være med på å kjempe for kommunens eksistens. Min oppfatning er at kommunen har følgende utfordringer ved inngangen til det nye året:

  1. Kampen for tilværelsen – Det er ingen automatikk i at Måsøy kommune skal overleve som kommune, derfor må både innbyggere og ansatte i kommunen være forberedt på å kjempe for kommunens eksistens. Det blir stadig færre kommuner i Norge og det er mange småkommuner som har blitt borte de siste årene, jfr kommunesammenslåing.
  2. Befolkningsutvikling – Måsøy kommune føyer seg inn i rekken av småkommuner på finnmarkskysten som enten er under 1000 innbyggere eller som ligger an til å bli under 1000. Det vil være en drivkraft for meg å jobbe for at kommunen skal få oppleve en positiv befolkningsutvikling. Det er et ønske å kunne bevise at det er mulig å få til en positiv befolkningsutvikling. Bolyst blir et stikkord i denne sammenheng.
  3. Vekst & Utvikling – Vi er nødt til å bevise at det går an å få til vekst og utvikling i en liten kommune på finnmarkskysten, slik at ungdommen tør å satse på en tilværelse i kommunen. Dette betyr at vi må ha fokus på næringsutvikling og etablering av arbeidsplasser. Dette vil være en drivkraft i min jobb som toppleder i kommunen.
  4. Kommunal organisering – Vi kommer til å måtte ha et fokus i mange år fremover som dreier seg om å effektivisere den kommunale driften – vi må rett og slett ha fokus på hvordan vi skal jobbe smartest mulig. Dette betyr at vi må vurdere nøye hvordan vi bruker de pengene vi har. Jeg kommer til å legge mye tid og ressurser i å få på plass en effektiv kommunal organisering tilpasset de ressursene vi har til drift av kommunen.
  5. Arbeidsmarked – Det er viktig for en kommune å kunne tilby et mest mulig differensiert arbeidsmarked, slik at flere kan se muligheten for å bosette seg i kommunen. Det betyr mye å ha et privat arbeidsmarked hvis vi kommer i en situasjon hvor det blir nødvendig å kutte ytterligere i den kommunale driften – da vil vi ha et lokalt arbeidsmarked som gjør det mulig for folk å bytte jobb og fortsatt kunne bo i kommunen. Derfor må vi jobbe for etableringen av flere bedrifter i kommunen.
  6. Stabil ledelse – Måsøy kommune har hatt mange toppledere som har kommet og gått i løpet av få år. Dette har vært situasjonen de siste 10 årene – mange ledere har kommet og gått, noe som har skapt ustabilitet i hele organisasjonen. Målsetningen er å få på plass en stabil administrativ ledelse av kommunen.
  7. Profilering – Som toppleder i kommunen har jeg et brennende ønske om at ansatte og innbyggerne i kommunen skal være stolte av kommunen sin. Målsetningen er at det skal skje så mye positivt i kommunen at ansatte og innbyggerne i kommunen oppriktig føler at de kan fremsnakke kommunen og profilere kommunen på en positiv måte.
  8. Samarbeidskultur – Hvis vi skal klare å oppnå de nødvendige resultatene på de utfordringene som eksisterer for vårt vedkommende – så er vi nødt til å skape en sterk samarbeidskultur; mellom administrasjon og politikk, mellom kommunale avdelinger og mellom kommune og innbyggere, og ikke minst mellom kommune og næringsliv. Vi må stå sammen for å klare de utfordringen vi står overfor. 
  9. Gründerkultur – Vi må legge til rette for næringsutvikling og bygge opp en lokal gründerkultur – der folk får lyst til å etablere ulike virksomheter, opplever at de får hjelp til å etablere seg, og at aktører kan samarbeide og lære av hverandre. Det handler om at gründere som har en idè skal få hjelp til kommersialisering og forretningsutvikling/etablering av virksomheter. Steg for steg skal det utvikles et miljø og en kultur for bedriftsetableringer.
  10. Planlegging – Har vi en plan? Ja – vi har en samfunnsplan som strekker seg til 2032. Da er det naturlig at vi har en planleggingshorisont for dette tidsrommet og en klar forestilling om hvor vi ønsker at kommunen skal være i 2032. Vi skal i dette tidsrommet ta steg for steg – vi skal både skape vekst og utvikling i næringslivet, og skape en robust kommune som er i stand til å håndtere mange nye utfordringer.
  11. Kvalitet – Innbyggerne i en liten kommune på finnmarkskysten skal kunne forvente høy kvalitet på de kommunale tjenestene som leveres. Det blir derfor viktig å ha fokus på at de systemene og løsningene vi har etablert fungerer – vi må hele tiden foreta de nødvendige justeringene av tjenestetilbudet. Det er viktig at vi som tjenesteleverandør gir det best mulige tilbudet til våre innbyggere – ut fra de ressursene vi har til rådighet. Vi må sjekke kvaliteten igjen og igjen. Vi skal stå inne for de tilbudene vi gir som kommune.
  12. Utvikling – Det foreligger en stående ordre fra politisk hold i Måsøy kommune, gjennom den vedtatte samfunnsplanen, at det er særlig viktig å fokusere på at Måsøy kommune er en øy-kommune. Dette innebærer at det skal satses på de ulike øy-samfunnene. Ingen skal glemmes.

Jeg ønsker å være med på å kjempe for Måsøy kommunes videre eksistens. Det blir noen tøffe tak – men jeg mener det er bygget opp en solid plattform de siste årene, som gjør det mulig å få til vekst og utvikling på finnmarkskysten gjennom etablering av arbeidsplasser. Dette vil igjen medføre ring-virkninger og bidra til en positiv befolkningsutvikling.

De nærmeste årene skal vi bevise at det går an.

Ta med denne utfordringen inn i det nye året – og bidra gjerne.

Fred R. Johansen
Kommunedirektør

Skjema